Radon

Radon er en gass som dannes når et radioaktivt grunnstoff – radium – brytes ned. Radon gjør mennesker syke hvis de får i seg for mye. Radon kan trenge opp fra bakken og inn i huset ditt gjennom lekkasjer fra grunnen. Det er luktfritt og usynlig, men kan oppdages ved måling med en sporfilmsdose eller med spesielle måleinstrumenter. Noen ganger kan radon også finnes i materialet som huset ditt er bygget av, for eksempel blåbetong.

Radon og dets nedbrytningsprodukter, såkalte radondøtre, dvs. radioaktivt metall, pustes inn av beboere i radonhus og kan forårsake lungekreft. Gjeldende grenseverdi for eneboliger er 200 Becquerel (Bq), noe som betyr at 200 radonatomer brytes ned per sekund og kubikkmeter luft. Høyeste radonkonsentrasjon på arbeidsplasser er 400 Bq/m3. Ved høyere verdier enn dette bør tiltak iverksettes. Det diskuteres å senke grenseverdien ytterligere. Målingen bør gjøres utenfor ventilasjonssesongen, da innendørsverdiene er høyere da. Hvis eiendommen ligger i høyrisikoområder og har egen vannforsyning, kan det i tillegg være risiko for at radon kommer inn i vannet og gir forhøyede radongasskonsentrasjoner.

Det gjennomsnittlige årsmiddelverdien i svenske boliger er ifølge Statens strålskyddsinstitut ca. 100 Bq/m3.

Det finnes flere metoder for å senke radontransporten fra krypkjelleren, men nesten alle har den uheldige bivirkningen at krypkjelleren får for høye fuktighetsverdier med mugg og råte som resultat. TrygghetsVakten Pro er et alternativ som IKKE forverrer klimaet, men også beskytter krypkjelleren mot råte og mugg.

Andre tiltak mot radon i krypkjelleren er for eksempel å installere TrygghetsVaktens Armert Marktäckning, som fungerer som en radonbrems og er lett å legge tett. Når det gjelder forhøyede radongasskonsentrasjoner på grunn av bygningsmaterialet, handler det om å forbedre ventilasjonen i boligen eller å sette inn sperresjikt som stopper radon.

Det er mulig å få tilskudd fra fylkesmannen hvis målingene viser en radonkonsentrasjon på over 200 Bq/m3. Tilskuddet kan bli et maksimalt beløp på 25 000 kroner.

Radon i boliger kommer hovedsakelig fra bakken. Tiltak bør rettes mot å forhindre innlekkasje av radongassen gjennom vegg- og gulvflater som grenser mot mark. Man bør tette så langt som mulig, men bare tetningstiltak er tilstrekkelig hvis radonkonsentrasjonen i bakken er lav.

Å ventilere bort gassen i bygningen er nytteløst hvis radonkonsentrasjonen er over tusen Bq/m3.

Radon dannes i berggrunnen og lekker opp gjennom overliggende jordlag hvis disse er luftgjennomtrengelige. Det er egentlig bare leire som naturlig er tett nok til å hindre gassgjennomtrengning.

Marken under bygningen varmes opp av bygningen, og luften i marken der blir varmere og lettere enn markluft utenfor bygningen. Dette skaper en oppadgående luftstrøm som drar med seg radongass.

Luften i bygningen er ofte varmere enn utendørs, noe som skaper en termisk effekt i bygningen som gir et undertrykk i kjelleren. Alle forutsetninger samarbeider for å føre radongass inn i bygningen.

Ofte bør tiltaket rettes mot å på en eller annen måte ventilere bort radongassen fra marken nærmest bygningen eller endre på trykkforholdene i marken utenfor bygningen slik at radon ikke trenger inn. Avhengig av forutsetningene kan man suge eller trykke luft under bygningen eller suge luft ved siden av bygningen.